Når sosiale medier tar over…

Den digitale teknologien har åpnet mange dører for oss. Det har blitt veldig mye enklere å utføre en rekke oppgaver, for eksempel betale regninger, oppdatere venner og familie, følge med på nyheter verden over, og handelsmarkedet er nærmest ubegrenset. Ved hjelp av et par tastetrykk kan man kjøpe varer fra Kina, finne ut hva Kim Kardashian gjorde i går, eller lese nyheter fra verden over. Man har tilgang til ubegrensede mengder informasjon, og man kan bruke internett til ting man tidligere trengte vanlig arbeidskraft til. De sosiale mediene har ført til at vi blir mer tilgjengelige via internett, og man kan ha samtaler med personer som befinner seg på andre siden av jordkloden. Sosiale medier defineres i følge store norske leksikon som “nettbaserte tjenester som legger til rette for mange-til-mange-kommunikasjon.” De mest kjente sosiale mediene i dagens samfunn er Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat. Disse er til en hver tid i bruk hos flere millioner brukere verden over, og har man ikke privat profil finnes det nesten ingen grenser for hvem som kan se egne publikasjoner.

Det er ingen tvil om at teknologien har ført oss nærmere, og i mange tilfeller gjort livet litt lettere. Det er heller ingen tvil om at det også finnes en bakside. Vi har gjort oss avhengige av teknologien, og de sosiale mediene har i stor grad tatt føringen. Flere og flere blir sittende på mobil, PC eller nettbrett og mange sliter med å logge av. Hva skjer med oss når livet på sosiale medier plutselig blir viktigere enn det virkelige liv?

Dette blogginnlegget skal belyse et par av baksidene til sosiale medier, samt trekke frem konsekvensen av hyppig mobilbruk. Det er på ingen måte en vitenskapelig artikkel, men hovedsakelig observasjoner gjort fra eget ståsted som hyppig sosial mediebruker.

Psykiske lidelser

Inngangen til smarttelefonverden gjorde at samtlige mennesker ble mer og mer opptatt av teknologiske duppeditter, og veksten av de sosiale mediene har den siste tiden eksplodert. Folk publiserer statuser, bilder og videoer som kjente og ukjente kan like og kommentere. Vi “bader i basseng” fullt av filtre, stemmeforvrengere, positurer, likes og hashtags. Sitatet: “If it’s not on Instagram…” eksisterer ikke uten grunn, da indikerende at man ikke har opplevd noe uten at det er dokumentert på sosiale medier.

Mange unge i dag har vanskeligheter for å få venner i den virkelige verden, og hevder de sliter med sosial angst. De synes at det å befinne seg blant folk er såpass skummelt, at enkelte skyr det for alle midler. Raten på antall unge med diagnosen sosial angst har de siste tiårene skutt voldsom fart, og ifølge NHI (Norsk helseinformatikk) er debutalder som oftest midt i tenårene. Av den grunn blir det diskutert hvorvidt diagnosen er faktisk, eller om man bare er svært sjenert. For mange er det lettere å skrive til andre mennesker via sosiale medier, enn å oppsøke kontakt ansikt- til- ansikt. Vennene deres er følgere de har på sosiale medier, og for mange er følgerne viktigere enn venner de har i det virkelige liv. Dersom utviklingen fortsetter slik, kan vi ende opp med en ny generasjon som ikke vet hvordan man fører en vanlig samtale.

Alltid online

Med tilgang til mail, tekstmeldinger, Messenger, Snapchat, Instagram og andre sosiale medier på telefonen, fører det til at noen aldri logger helt av. Man er alltid tilgjengelig for å sjekke nye snaps, likes, meldinger osv. Det virker som om jo mer tilgjengelig man er, jo mer avhengig blir man av at noe skjer på telefonen. For et par dager siden satt jeg på en av takterrassene i Oslo sentrum, hvor jeg registrerte at telefonene var fremme på de aller fleste bordene. Sola varmet, stemningen var god, og folk var jevnt over opptatt av å dokumentere dette. Ett bord snakket nesten ikke sammen en gang. De satt på hver sin telefon og scrollet.

Det er ikke det at det er galt å legge ut bilder av hva man spiser til middag, at man har det gøy sammen med venner, eller at man akkurat har hatt en knallbra treningsøkt som i hovedsak er problemet. Litt selvskryt er antakeligvis sunt. Problemet er at for mange blir behovet for å oppdatere sosiale medier såpass stort, at de glemmer å være tilstede når ting faktisk skjer. Konserter er for tiden sterkt preget av Snapchat og filming, og favorittsangene blir fort avbrutt av frustrasjonen over dårlig 4G. Turer i frisk luft og flott natur blir en evig jakt etter det perfekte bildet til Instragramkontoen. Sosiale sammenkomster ender ofte med at samtlige scroller på hver sin telefon og går glipp av hva det snakkes om. Noen gjenger har derfor gått inn for å ha mobilfri sone når de er sammen, fordi telefonen krever for mye oppmerksomhet når den er lett tilgjengelig.

Supermenneskene og det uvirkelige virkelighetsbildet

Med supermenneskene menes de personene som ut fra sosiale medier, lever det perfekte liv. De har tilsynelatende alt: veltrent kropp, lysende karriere, flotte barn, drømmepartneren, evnen til å lage god mat fra bunnen av, og ikke minst et strøkent hjem. Gjerne i en minimalistisk, skandinavisk interiørstil. Livet males i et rosenrødt bilde, og blir for mange en uvirkelig versjon av virkeligheten. For hvor mange kan si at de aldri har en dårlig dag? At barna ikke vil samarbeide eller at man måtte ty til en ferdigpizza for å få tidsklemma til å gå opp? At treningsøkta ble erstattet med sofaen grunnet manglende motivasjon, eller at Freia melkesjokolade ble dessert på en trøttetirsdag? Jeg overhørte en samtale mellom to unge jenter på en kafé her om dagen. Den ene fortalte at det egentlig ikke var vanlig med mellomrom mellom lårene hos jenter, og at kjente profiler på nett ofte hadde bevisste positurer for å få mellomrommet til å synes. Dette var ikke den andre jenta klar over, og ble letta over at det ikke bare var hun som ikke hadde mellomrom mellom lårene. Det er dette som er så urovekkende. Hvor mange unge tror at det perfekte livet på sosiale medier er virkelig? Sannsynligvis litt for mange.

De siste årene har det blitt dokumentert økning hos antall unge med diagnosen depresjon og brukere av antidepressiva i alderen 15-19 år. Mange føler seg ikke vellykket nok og klarer ikke leve opp til standarden på sosiale medier. Sammenligningsgrunnlaget har blitt mye større ved hjelp av sosiale medier, og det kan virke som om “alle andre” får til ting som du selv ikke klarer. Som psykologspesialist Svein Øverland uttalte til NRK: “Alle sammenligner seg med andre, og på sosiale medier vil det alltid være noen som er penere og smartere enn deg. Noen virker perfekte på nettet og det kan gi deg følelsen av at du selv er mislykket.”

Det evigvarende stresset

Det er ikke lenger nok å komme seg på trening, det må vises frem i sosiale medier. Det slår meg hvor voldsomt alt har blitt. Antall kilo som skal på stanga øker, fettprosenten skal ned, maten skal være ren, vennegjengen skal være stor og karrieren skal være lysende. Er man på ferie så må dette dokumenteres. I tillegg trekkes det ofte frem hvor stressa man er i sosiale medier. Noen ganger virker det som om det er populært å være stressa. Man er ikke vellykket nok dersom man ikke har hektiske uker og planer månedsvis frem i tid. Med alt som skal til for å være en tilsynelatende vellykket person, så skjønner jeg dog at folk stresser. Generasjon prestasjon stresser over å gjøre det bra på skolen, trene x-antall timer i uka for å rekke sommerkroppen 2017, være sosial med venner og i tillegg ha en deltidsjobb for å kunne spare til bolig. Det er alltid noe som skulle vært lest, en mail som burde vært besvart eller en treningsøkt man burde ha gjennomført. For mange er denne livsstilen helt topp, men for andre blir stresset i større grad ødeleggende for livskvaliteten.

Det å føle at man burde legge ut noe på sosiale medier kan på mange måter være en stressfaktor i seg selv. Vi glor så mye på telefonen at vi blir fysisk syke av det. Istedenfor å nye ferieturen man er på med vennene sine, stresser man over at bildet som skal ut på Instagram eller Snapchat ikke er tilfredsstillende nok. “Alle må være med, alle må se ok ut, det må se ut som om vi har det gøy”. Enkelte stresser for å legge ut bilde av den delikate maten de blir servert, slik at de kan spise den mens den fortsatt er varm.

 

Alle punktene over er satt noe på spissen for å kunne illustrere mitt poeng: de sosiale mediene fører ikke nødvendigvis til at vi blir mer sosiale, og de skaper en avhengighet rundt smarttelefonen som i større grad blir mer synlig. Jeg er selv eier av både smarttelefon, MacBook og IPad, og bruker altfor mye tid med øynene klistret til skjermen. Jeg er med andre ord aktiv bruker av sosiale medier, og sjekker jevnlig etter oppdateringer. Mitt formål med dette innlegget er en (forhåpentligvis) økt bevisstgjøring rundt bruk av teknologiske duppeditter. Det er lov å skru av telefonen og leve litt i nuet. Det er sjeldent noe er såpass akutt at det ikke kan vente et par timer. Nå står vi på startstreken for sommeren, og jeg håper at flertallet klarer å nyte ferieturen uten å tenke på hva som burde vært besvart, oppdatert og fotografert- meg selv inkludert.

 

Litteraturliste

“Sjekker du også mobilen mer enn 60 ganger om dagen?” Aftenposten 2015: http://www.aftenposten.no/digital/Sjekker-du-ogsa-mobilen-mer-enn-60-ganger-om-dagen-7409b.html

“Mobilnakke tar knekken på oss” Aftenposten 2015: http://www.aftenposten.no/norge/Mobilnakke-tar-knekken-pa-oss-70089b.html

Psykisk helse hos barn og unge. Folkehelseinstituttet 2015: https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-og-sykdom/psykisk-helse-hos-barn-og-unge

NHI om sosial angst: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/angsttilstander/sosial-angst/

“Vår psykiske helse påvirkes av sosiale medier.” NRK: https://www.nrk.no/hordaland/_-var-psykiske-helse-pavirkes-av-sosiale-medier-1.12595841

“Sosial angst eller bare sjenert?” NTNU Medicine. Blogginnlegg om diskusjon vedrørende sosial angst diagnose eller sjenanse: https://blog.medisin.ntnu.no/sosial-angst-eller-bare-sjenert/

 

 

 

 

 

Fra idé til lansering

I denne bloggposten skal jeg ta for meg hvordan man kan gå frem når man setter en idé ut i livet. Jeg skal gå gjennom ti punkter som er nødvendige for å etablere hva som trengs, hva som er kritiske faktorer og hvor styrken ligger. Spørsmålene vil bli omhandle den norske nettsiden tights.no

1. Beskriv ideen;

Tights.no er en nettside for alle mosjonister og treningsentusiaster der ute. Siden er norsk, og har som mål at alle skal kunne finne noe de liker for å få det i posten etter kort tid. Tights.no har et bredt utvalg av kjente merkevarer i treningstøykategorien, i tillegg til kosttilskudd, smartmat og treningsutstyr. Lageret ligger sentral i Oslo, og handlende kunder i dette området kan forvente pakke i posten etter 1-2 dager.

2. Finnes det liknende tjenester, hvem er konkurrenten, spennende nykommere i markedet?

Det finnes veldig mange lignende tjenester, både i innland og utland. Man kan få bestilt treningstøy hos de ulike merkevarene selv eller hos store utenlandske nettsider som asos.com og nelly.com. De to sistnevnte spesialiserer seg riktignok på hverdagslige klær istedenfor sportstøy. I Norge er GetInspired.no, x-life.no og sportamore.no eksempler på lignende tjenester. Disse nettbutikkene leverer stort sett bare treningsrelaterte produkter, og har gode omdømmer. Ellers vil man konkurrere med fysiske sportsbutikker og deres nettsider, bl.a G-sport og XXL.

3. Hvordan senker du transaksjonskostnader ved tjenesten?

Med transaksjonskostnader menes det ifølge A.Krokan  “kostnader som partene pådrar, når de forhandler frem en avtale om en handel og etter handelen er skjedd, ved oppfølgning. Transaksjonskostnadene kan så deles inn i ulike typer: Søkekostnader (hvilke alternativer finnes allerede på markedet?), informasjonskostnader (aktuell informasjon om de ulike alternativene), forhandlingskostnader (hvilke leveransevilkår må vi forholde seg til?), beslutningskostnader (ressurser som brukes på å beslutte) evalueringskostnader (hvor fornøyd er man med produktet?) og tvangskostnader (endre/heve handel).

Tights.no er relativt enkelt å finne frem til, og profileringen gjennom kjente bloggere har bidratt til å fremme nettbutikken. De som har interesse for en sporty livsstil, kjenner trolig til siden. Likevel finnes det større nettsider for den sportsinteresserte, og tights.no kan miste en del kunder til disse. Tights.no tilbyr mange kjente merkevarer og gratis frakt på lik linje som andre nettsider og de markedsfører gode kampanjer ved jevne mellomrom. Dette er med på å senke informasjons- forhandlings- og beslutningskostnadene. For å unngå tvangskostnader opererer de med gratis bytte og 30 dagers åpent kjøp. På denne måten kan man teste ut produktet og liker man det kan man betale fakturaen 14 dager senere. Ofte ser man at kunder lar seg lokke dersom de vet de kan bytte inn varen igjen om de ikke er fornøyde, men mange synes det er et ork å dra til posten med pakken igjen, og lar problemet ligge.

4. Skaper den nettverkseffekter?

Med nettverkseffekter mener man den goden en får ved at flere bruker samme tjeneste (Krokan 2015). Nettverkseffekt blir formelt beskrevet gjennom Metcalfs lov. Eksempelvis synes man ikke Facebook er like gøy dersom ingen andre bruker siden. Tights.no skaper nettverkseffekt i form av at man får opp hva andre som har kjøpt de ulike produktene også har likt eller kjøpt. Ser man på en tights fra Adidas, kommer det f.eks opp “andre kunder har også sett på”. Nettsiden kunne imidlertid hatt større nettverkseffekt dersom kunder kunne skrive omtaler og å bedømme de ulike produktene.

5. Skaper den increasing returns?

Med increasing returns mener man hovedsakelig at man tjener mer penger, jo flere som bruker nettsiden. Digitale tjenester har ofte lavere grensekostnader ved at nettverket øker i størrelse, og vil derfor tjene gode penger på dette (Krokan 2015).  Dette gjelder ofte for nettbutikker som ikke har en geografisk begrensning, og kan nå ut til mange mennesker samtidig. Tights.no vil ha en økning i kostnad når det kommer til produkter som tas inn, dersom veldig mange kjøper eksisterende produkter. De vil også øke noe i fraktkostnader. Men de vil ikke ha noen ekstra kostnad i å betjene kundene på nettsiden. Ergo vil de ha noe økning i kostnader, men sannsynligvis vil inntekten dekke dette og mere til.

Tights.no bruker også affiliatelenker og samarbeidspartnere, særlig bloggere med store nettverk. På denne måten blir bloggerne belønnet for å skaffe trafikk på siden, og tights.no får økning på egen nettside.

6. Hvilke ressurser er de avhengig av for å realisere ideen (kapital, teknologi, personer/ kompetanse)?

Tights.no er avhengige av teknologi (nettside, betalingsmulighet) og personer til å betjene dette. Tights.no bruker betalingstjenesten Klarna Checkout. Det vil si at man må dekke kostnadene det kreves for å ha et betalingssystem, men nettsiden opprettes gratis. I dette tilfellet er nettsiden opprettet under netthandelsgruppen.no. Tights.no er også avhengig av produkter som kan selges. Uten dette eksisterer ikke nettbutikken. Ergo må en del kapital gå til innkjøp av produkter. De er også avhengige av å ha et pakkelager og ansatte her. Det bør også eksistere et system som samsvarer med nettsiden når varer er utsolgt. For å få sendt pakkene er de avhengige av posten, og at de finner en samarbeidsavtale der om fraktkostnad. Leie av pakkelokale forutsetter at man har litt kapital i begynnelsen, samt nok kapital til å betale de ansatte lønn. Man kan også gjøre lurt i å leie kontorlokaler til de som jobber med nettsiden, men dette er strengt tatt ikke en nødvendighet.

7. Hvordan bygge organisasjonen/sette sammen teamet hvilke tjenester kan du kjøpe, hvilke må du ha selv?

Man kan kjøpe frakttjeneste fra posten, slik at de håndterer alle forsendelsene. Man må og kjøpe banktjeneste på nett. Teamet bør ellers bestå av noen som kan drive markedsføring, noen som kan få til avtaler med kjente merkevarer, noen som kan håndtere nettsiden og noen som kan jobbe på pakkelageret. I startfasen av slike butikker er det ofte få personer som tar seg av de ulike oppgavene. Dersom nettsiden blir en suksess, kan man ansette flere.

8. Hva er absolutt minimum til å lansere ideen?

Det absolutte minimum som må til for å lansere ideen er at man har en nettside som fungerer, produkter å selge, mulighet for kundebetaling og at noen håndterer pakkene som skal sendes ut. Ellers kan det være greit å markedsføre nettsiden så bredt som mulig, for å etter hvert skaffe betalende kunder.

9. Hva slags forretningsmodell/inntektsmodell?

Forretningsmodellen til tights.no kan minne om ideen til Amazon.com. Man har et stort utvalg av produkter, man får opp anbefalinger relatert til tidligere kjøp og det er enkelt å gjennomføre en handel. Handlende kunder registrerer en bruker på nettsiden, som lagrer informasjon som igjen gjør det lettere for kunden å gjennomføre et nytt kjøp i senere tid. Tights.no bruker og affiliatemodell, der bloggere får en gitt sum for å reklamere for ulike produkter. På denne måten når nettbutikken ut til mange ulike personer og de skaffer seg mer trafikk.

10. Hva vil være kritiske suksessfaktorer for at tjenesten skal bli vellykket?

Kritiske suksessfaktorer her er at siden er enkel å bruke, at betalingen ikke skaper problemer og at produktene holder den standard de er forventet å holde. Det er også stort pluss for kunden dersom produktet blir levert raskt. Riktignok vil jeg anta at den mest kritiske suksessfaktoren er at nettsiden er enkelt utformet og fungerer på en tilfredsstillende måte. Ettersom det allerede finnes flere nettsider som tilbyr det samme som tights.no, og som er store aktører, er det viktig at kunden synes siden er enkel å bruke. Eksempelvis fikk jeg ikke til å endre passord på sas.no når jeg skulle bestille flybillett hjem i påsken, ettersom det nye passordet stoppet opp et sted i systemet. Dette førte til at jeg ikke fikk kjøpt ungdomsbillett på Sas, og valgte derfor å kjøpe billetten hos Norwegian istedenfor. Så lite skal altså til for at en handlende kunde velger en annen aktør.

Litteraturliste:

Krokan Arne. Den digitale økonomien. Cappelen akademiske forlag. 2015.

Informasjon om tights.no: https://www.tights.no/betingelser/

Metcalfs lov: https://no.wikipedia.org/wiki/Metcalfes_lov

Du har hele verden i hånda di

Teknologisk konvergens har den siste tiden blitt mer og mer synlig, og det spås at utviklingen vil fortsette de neste årene. Med teknologisk konvergens menes det at ulike teknologier smelter sammen, og den samme dingsen kan utføre oppgaver hvor man tidligere trengte flere dingser (snl.no). Ta mobiltelefonen for eksempel. Før kunne man hovedsakelig bruke den til å ringe, motta SMS, og kanskje spille mobilspill. Dagens smarttelefon har fått en mye større bredde når det kommer til ulike oppgaver. Den kan nå brukes som betalingsmetode, musikkavspiller, kamera, telefon, internettsurfer osv. Der vi tidligere trengte pc, musikkavspillingsapparat, kamera og bankkort, trenger vi nå bare mobiltelefonen.


I denne bloggposten skal jeg se litt nærmere på hvordan teknologisk konvergens fungerer, og hvordan dette påvirker dagens samfunn. Hvis utviklingen vi ser i dag fortsetter med samme tempo, hvordan vil teknologien og markedet se ut om 3-5 år? Teksten som følger vil være mitt eget synspunkt og påstander om hvordan jeg tror samfunnet kommer til å bli, underbygget av pensum fra faget digital markedsføring v/ Høyskolen Kristiania.

Et annet eksempel på den teknologiske konvergensen kan være TVen. Tidligere brukte vi Tven når vi skulle se ulike programmet som ble sendt til gitte tider. Vi brukte den også når vi skulle spille av videokassetter eller DVDer, dersom vi koblet til et avspillingsapparat som hadde overnevnt formål. I dag er det mange som har Apple-TV eller smart-TV, noe som gjør at man kan ta opp ulike programmer, se noen program før det sendes på TV-skjermen, og velge i et hav av ulike filmer og serier som følge av strømmetjenesten Netflix. Utviklingen av måten vi ser TV på, har gjort at flere benytter seg av strømmetjenester slik som Tv2 Sumo, Viaplay, Dplay, og NRK nett-TV. Det er sjeldent jeg følger sendeplanen for å se de TV-programmene jeg liker. Jeg kan bare finne de igjen på nett/smart-TVen via de ulike appene. Det beste av alt er at man betaler for appene og av den grunn slipper unna reklame. Dersom denne utviklingen fortsetter, tror jeg det er sannsynlig at de fleste av oss benytter seg av gitt metode for å se TV-program, og ikke den tradisjonelle måten ved å følge sendeplanen.

Den teknologiske konvergensen påvirker flere faktorer i samfunnet. Siden vi bruker smarttelefonen til det meste, vil de fleste tjenestene etter hvert fokusere på dette bruksområdet. Dette skaper igjen tjenestekonvergens, som igjen skaper markedskonvergens. I dagens samfunn henger det aller meste sammen, og en faktor vil kunne påvirke ganske mange andre. Dette kan igjen føre til at den teknologiske konvergensen til slutt legger til rette for bare et par aktører, mens resten havner utenfor.


Når man får en slik konvergens, vil naturligvis ting bli mer og mer likt. Alle de store nettavisene bør ha en mulighet for å bli avlest på mobil for eksempel. Nyhetene kan leses på flere kanaler, og konkurransen blir tøffere enn aldri før. Den betalende papiravisen faller, og man må skaffe nye måter å tjene penger på. De store avisene har løst dette ved annonsering, og større selskaper bruker gjerne annonseplass hos alle aviser for best mulig dekning av sin reklame. Dette er kostbart, og det vil hovedsakelig bare være de større selskapene som har denne muligheten. Igjen vil dette føre til at det bare er enkelte produkter og tjenester vi hører mest om. De små nisjene vil få tøffere konkurranse om å i det hele tatt overleve.

Vi ser at både Rema 1000 og Kiwi allerede har begynt sin kamp mot lokale produsenter og introduserer heller egen merkevare istedenfor de gamle, lokale. Mack mistet for eksempel plassen sin i hyllene til Rema 1000, noe som skapte furore i mediene og hos folket. Om et par år vil jeg tippe at de fleste matvarekjedene har gått over til å nesten bare selge egen merkevare. Igjen blir konkurransen tøff for de mindre selskapene, og man vil sannsynligvis bare få et par store selskaper som driver med produksjon istedenfor flere små. I verste tilfelle kan noen få monopol, og av den grunn miste konkurransefordelene. Jeg mener at samfunnet har godt av konkurranse, og at det nettopp er konkurransen som gjør at vi får gode priser, effektive løsninger og innovative produkter og tjenester. Uten konkurranse, kan det tenkes at det blir verre å tenke nyskapende, samt at forbrukerne ikke lenger får gunstige priser. Nå i den seneste tid kunne ei venninne av meg, bosatt i Bergen, si at Rema 100 skiltet med 40% på all frukt og grønnsaker i Hordaland. Antakeligvis skjer dette for å hente inn kunder som driver boikott for merkevarekuttet. Lik pris for alle, er tydeligvis ikke så gjeldende lenger.


Teknologisk konvergens legger altså til rette for at det er de store aktørene som vinner, og at de små må bukke under for en uovervinnelig konkurranse. Mange vil antakeligvis miste jobben som en følge av dette, samtidig som det vil være rom for nye stillinger hos de store aktørene. Dette kan for så vidt gå opp i opp, men man vil i større eller mindre grad legge lokk på lokalmarkedene og lokalproduksjon. Flere og flere vil antakeligvis jobbe i de større byene, og enten ha pendlerliv eller et liv i storbyen. Konkurransen mellom de store aktørene kan også gå over på det usunne stadiet, noe vi ser før hver høytid da det er priskrig på de populære varene. Fokuset på å være billigst, tar over holdningen til en sunn forbrukerkultur.

Som nevnt vil antakelig den innovative delen av samfunnet bli svekket dersom den teknologiske konvergensen blir sterk. Vi vil sannsynligvis få det man kaller for disruptiv innovasjon, og med det menes at man utvikler nye versjoner av eksisterende produkt (krokan.com). Krokan bruker iPhone som eksempel i sin artikkel om teknologisk utvikling. Iphone var i seg selv et innovativ når det kom på markedet, men iPhone 6 og 7 er disruptive innovasjoner av originalen. Kanskje blir det slik at istedenfor å utvikle noe helt nytt og innovativt, så utvikler man heller forbedringer på produktene og tjenestene man allerede har?

Det vi kan si med sikkerhet er at den teknologiske utviklingen ikke kommer til å gi seg med det første, og vi kommer til å nyte fordeler med denne utviklingen. Men det er alltid en bakside av medaljen, og denne vil sannsynligvis komme mer frem etter hvert som tiden og utviklingen går. Selv om jeg synes det er litt trist at mye skal bli likt og at ulikheter forsvinner i større eller mindre grad, så kan det hende at dette synet er helt annerledes om et tiår. Eventuelt blir jeg en av de som synes at “alt var bedre før”.

Litteraturliste

Krokan Arne. “Hvordan utvikles ny teknologi?” Januar 2015. http://www.krokan.com/arne/2015/01/11/hvordan-utvikles-ny-teknologi/
Rossen Erik. “Konvergens- sammenløping” Februar 2009. Store norske leksikon. https://snl.no/konvergens_-_sammenløping

Digitalt innfødte vs. digitale immigranter

I dagens samfunn er teknologi såpass integrert at det er vanskelig å fungere uten. Mange av tingene vi gjør bruker vi teknologien til, og gjerne uten at vi en gang tenker over det. Dersom all teknologi hadde forsvunnet, ville antakelig store deler av verden kollapset.

Den teknologiske utviklingen har sørget for at vi har fått et skille i verdens befolkning: det vi kaller digitalt innfødte og digitale immigranter. Med dette menes at unge i dag blir født inn i et samfunn som i stor grad er avhengig av teknologien, og at de læres opp til å bruke en iPad raskere enn å lese. Digitale immigranter har måttet lære seg å fungere i det teknologiske samfunnet etter hvert som utviklingen har skjedd. Noen av dem har også vanskelig for å henge med i utviklingens fart. I denne teksten skal jeg se nærmere på forskjeller hos digitalt innfødte og digitale immigranter. Først og fremst skal jeg prøve å definere hvor skille mellom de to går.

Siden 80- tallet, og kanskje spesielt 90- tallet har teknologien hatt en voldsom fremvekst. Internett vokste frem på denne tiden, og gjorde det blant annet mulig å kjøpe varer og tjenester via et par tastetrykk. Verden har blitt mindre og informasjon kan spres til hele jordas befolkning via 33 ledd (Krokan, 2015). Det vil med andre ord si at de som er født på 80- tallet eller senere, mer eller mindre kan kalles for digitalt innfødte. Det kan dog variere alt etter hvem man spør, men de fleste jeg kjenner under 35-40 klarer å håndtere diverse teknologiske gjenstander. Likevel kan vi påstå at de barna som ble født etter 2000, ikke har levd uten bruk av teknologi, og at det derfor er en naturlig del av deres oppvekst. Da jeg var liten for eksempel (født på begynnelsen av 90-tallet), var det ikke vanlig at familier hadde en PC, og det eneste vi brukte av teknologiske gjenstander var radio, TV (med et par kanaler) og kassettspiller. Det var heller ikke vanlig med mobiler, og ordet blogg eksisterte ikke. Det tok imidlertid ikke lang tid før dette ble mer og mer vanlig, og da jeg begynte på videregående startet Facebook-fenomenet og deling via Internett. Betegnelsen på denne nye generasjonen blir ofte omtalt som digitalt innfødte (digital natives), eller homo zappiens som Veen kalte det. (Krokan.com).

Dagens barn er vandt med touchfunksjonen, de klarer ofte å lese artikler og se på TV samtidig og de “snapper” som regel vennene sine, istedenfor å ringe dem. Mange lever stort sett gjennom internett. Kule opplevelser er ikke-eksisterende før de vises frem på Instagram. Dette har igjen ført til at begreper som “hashtag”, “tweets”, “likes” og “snaps” har blitt en del av dagligtalen. For de digitale immigrantene kan den raske utviklingen av teknologien være hakket mer krevende. Disse er ikke oppvokst med at man deler bilder på nett, eller at man gratulerer hverandre med dagen via Facebook. Det sies at man ikke kan lære gamle hunder nye triks, og de digitale immigrantene har antakelig litt mer vanskeligheter for å omstille seg. Jeg snakker av egen erfaring da mine foreldre på 50+ ville inn på Facebook. Det som tok meg et par timer å lære, tok dem flere dager. Det skal dog sies at min far er flinkere til å følge utviklingen enn min mor. Dette kan komme av at pappa har en jobb som krever at han henger med i svingene. Han er blant annet en kløpper i Excel, og er opptatt av å ha en oppdatert LinkedIn-profil. Mamma har ikke denne fordelen, og ettersom hun synes alt nytt er vanskelig, blir det desto vanskeligere å lære henne opp.

De digitale immigrantene kan ofte ha en “alt var bedre før” holdning, noe som skaper motstand mot endring. Yngre mennesker kan mange ganger ha en mer positiv holdning til endring ettersom det forekommer relativt ofte. Det å lære seg et nytt datasystem eller program krever ikke nødvendigvis veldig mye energi for en ung person kontra en på 55. Det kan være slitsomt å føle at når man endelig mestrer noe, så kommer ny teknologi og overtar.

Samtidig som det finnes klare forskjeller i den teknologiske kunnskapen hos den eldre generasjonen i forhold til den yngre, synes jeg det skal trekkes frem at man merker forskjell på dagens unge voksne og tenåringer. Jeg klarer for eksempel ikke lese bøker på nett, ha en digital kalender eller notere pensum på PC. Jeg holder fast i penn og papir og den syvende sans istedenfor å digitalisere det. Når vi har møte med jobb for å sette opp turnus, er vi to på 25 år fremme med kalenderboka, mens de fire på 20 år drar frem iPhonen og kalenderen der. Kanskje er det sånn at jo nærmere du er skillet mellom digital immigrant og digitalt innfødt, jo vanskeligere er det å gjøre seg kjent med noe nytt?

Her er det imidlertid ønskelig å trekke frem at det antakeligvis varierer mellom kjønn og generell interesse for ny teknologi. Jeg har ikke den største interessen, og er heller ikke den i vennegjengen som oppdager nye apper først. Jeg hørte vennene mine snakke om både Facebook og Instagram lenge før jeg opprettet det selv. Det som derimot kan være forskjellig fra meg og mine foreldre for eksempel, er at jeg ikke gir opp med en gang jeg ikke får noe til. Som regel kan jeg “Google” (internettsøk via søkemotoren Google) det, spør andre venner, eller så prøver jeg meg frem. De digitale immigrantene er antakeligvis ikke like gode til å søke opp informasjon på nett som dagens unge. De unge lærer seg mye via Youtube, og det finnes et drøss av instruksjonsvideoer. Her finner man alt fra hvordan man skifter skjerm på telefonen til hvordan man legger en perfekt øyenskygge. Mens de eldre leter etter svar i kryssordet i gamle kryssordbøker, spiller de unge kryssord på nett, og kanskje til og med på engelsk. Evnen til å tilegne seg ny kunnskap er ofte større hos de unge, og mange lærere har blitt utkonkurrert av internett når det kommer til nettopp dette. De eldre lærerne klarer ikke alltid å henge med i den teknologiske utviklingen, og mangler ofte kunnskap om aktuelle, teknologiske tjenester (Krokan, 2008).

På mange måter kan man si at dagens unge, de digitale immigrantene, fremmedgjør seg selv fra den virkelige verden. Der hvor man tidligere gratulerte venner med dagen i egen person, sender man nå hilsen på Facebook. Fysiske gaver har blitt byttet ut med et tall på Vipps, og søken etter en potensiell partner skjer gjennom dating-apper. Det virker som om alt skal foregå gjennom et eller annet medium. Mange unge havner i gjeldskriser fordi de ikke har noe fysisk forhold til penger, det er bare et tall på en konto. Når man i tillegg kan kjøpe det man trenger gjennom internett, blir det lettere å bruke penger. Man trenger ikke en gang å gå utenfor døren for å handle mat. Der hvor de digitale immigrantene holder fast ved gamle vaner, bruker de digitalt innfødte teknologien for alt den er verdt. Mye taler for både gammel og ny livsstil, og ofte kommer det an på hva man er vandt med. At man klarer å tilpasse seg de tingene man trenger for å komme gjennom hverdagen er vel det viktigste, så får resten av de teknologiske nyhetene komme i annen rekke.

Litteraturliste:

Krokan, Arne: Den digitale økonomien. Cappelen Akademisk forlag. 2015.

Krokan.com. “Oppvekst i det digitale nettsamfunnet”. Arne Krokan. 2008. http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/