Når sosiale medier tar over…

Den digitale teknologien har åpnet mange dører for oss. Det har blitt veldig mye enklere å utføre en rekke oppgaver, for eksempel betale regninger, oppdatere venner og familie, følge med på nyheter verden over, og handelsmarkedet er nærmest ubegrenset. Ved hjelp av et par tastetrykk kan man kjøpe varer fra Kina, finne ut hva Kim Kardashian gjorde i går, eller lese nyheter fra verden over. Man har tilgang til ubegrensede mengder informasjon, og man kan bruke internett til ting man tidligere trengte vanlig arbeidskraft til. De sosiale mediene har ført til at vi blir mer tilgjengelige via internett, og man kan ha samtaler med personer som befinner seg på andre siden av jordkloden. Sosiale medier defineres i følge store norske leksikon som “nettbaserte tjenester som legger til rette for mange-til-mange-kommunikasjon.” De mest kjente sosiale mediene i dagens samfunn er Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat. Disse er til en hver tid i bruk hos flere millioner brukere verden over, og har man ikke privat profil finnes det nesten ingen grenser for hvem som kan se egne publikasjoner.

Det er ingen tvil om at teknologien har ført oss nærmere, og i mange tilfeller gjort livet litt lettere. Det er heller ingen tvil om at det også finnes en bakside. Vi har gjort oss avhengige av teknologien, og de sosiale mediene har i stor grad tatt føringen. Flere og flere blir sittende på mobil, PC eller nettbrett og mange sliter med å logge av. Hva skjer med oss når livet på sosiale medier plutselig blir viktigere enn det virkelige liv?

Dette blogginnlegget skal belyse et par av baksidene til sosiale medier, samt trekke frem konsekvensen av hyppig mobilbruk. Det er på ingen måte en vitenskapelig artikkel, men hovedsakelig observasjoner gjort fra eget ståsted som hyppig sosial mediebruker.

Psykiske lidelser

Inngangen til smarttelefonverden gjorde at samtlige mennesker ble mer og mer opptatt av teknologiske duppeditter, og veksten av de sosiale mediene har den siste tiden eksplodert. Folk publiserer statuser, bilder og videoer som kjente og ukjente kan like og kommentere. Vi “bader i basseng” fullt av filtre, stemmeforvrengere, positurer, likes og hashtags. Sitatet: “If it’s not on Instagram…” eksisterer ikke uten grunn, da indikerende at man ikke har opplevd noe uten at det er dokumentert på sosiale medier.

Mange unge i dag har vanskeligheter for å få venner i den virkelige verden, og hevder de sliter med sosial angst. De synes at det å befinne seg blant folk er såpass skummelt, at enkelte skyr det for alle midler. Raten på antall unge med diagnosen sosial angst har de siste tiårene skutt voldsom fart, og ifølge NHI (Norsk helseinformatikk) er debutalder som oftest midt i tenårene. Av den grunn blir det diskutert hvorvidt diagnosen er faktisk, eller om man bare er svært sjenert. For mange er det lettere å skrive til andre mennesker via sosiale medier, enn å oppsøke kontakt ansikt- til- ansikt. Vennene deres er følgere de har på sosiale medier, og for mange er følgerne viktigere enn venner de har i det virkelige liv. Dersom utviklingen fortsetter slik, kan vi ende opp med en ny generasjon som ikke vet hvordan man fører en vanlig samtale.

Alltid online

Med tilgang til mail, tekstmeldinger, Messenger, Snapchat, Instagram og andre sosiale medier på telefonen, fører det til at noen aldri logger helt av. Man er alltid tilgjengelig for å sjekke nye snaps, likes, meldinger osv. Det virker som om jo mer tilgjengelig man er, jo mer avhengig blir man av at noe skjer på telefonen. For et par dager siden satt jeg på en av takterrassene i Oslo sentrum, hvor jeg registrerte at telefonene var fremme på de aller fleste bordene. Sola varmet, stemningen var god, og folk var jevnt over opptatt av å dokumentere dette. Ett bord snakket nesten ikke sammen en gang. De satt på hver sin telefon og scrollet.

Det er ikke det at det er galt å legge ut bilder av hva man spiser til middag, at man har det gøy sammen med venner, eller at man akkurat har hatt en knallbra treningsøkt som i hovedsak er problemet. Litt selvskryt er antakeligvis sunt. Problemet er at for mange blir behovet for å oppdatere sosiale medier såpass stort, at de glemmer å være tilstede når ting faktisk skjer. Konserter er for tiden sterkt preget av Snapchat og filming, og favorittsangene blir fort avbrutt av frustrasjonen over dårlig 4G. Turer i frisk luft og flott natur blir en evig jakt etter det perfekte bildet til Instragramkontoen. Sosiale sammenkomster ender ofte med at samtlige scroller på hver sin telefon og går glipp av hva det snakkes om. Noen gjenger har derfor gått inn for å ha mobilfri sone når de er sammen, fordi telefonen krever for mye oppmerksomhet når den er lett tilgjengelig.

Supermenneskene og det uvirkelige virkelighetsbildet

Med supermenneskene menes de personene som ut fra sosiale medier, lever det perfekte liv. De har tilsynelatende alt: veltrent kropp, lysende karriere, flotte barn, drømmepartneren, evnen til å lage god mat fra bunnen av, og ikke minst et strøkent hjem. Gjerne i en minimalistisk, skandinavisk interiørstil. Livet males i et rosenrødt bilde, og blir for mange en uvirkelig versjon av virkeligheten. For hvor mange kan si at de aldri har en dårlig dag? At barna ikke vil samarbeide eller at man måtte ty til en ferdigpizza for å få tidsklemma til å gå opp? At treningsøkta ble erstattet med sofaen grunnet manglende motivasjon, eller at Freia melkesjokolade ble dessert på en trøttetirsdag? Jeg overhørte en samtale mellom to unge jenter på en kafé her om dagen. Den ene fortalte at det egentlig ikke var vanlig med mellomrom mellom lårene hos jenter, og at kjente profiler på nett ofte hadde bevisste positurer for å få mellomrommet til å synes. Dette var ikke den andre jenta klar over, og ble letta over at det ikke bare var hun som ikke hadde mellomrom mellom lårene. Det er dette som er så urovekkende. Hvor mange unge tror at det perfekte livet på sosiale medier er virkelig? Sannsynligvis litt for mange.

De siste årene har det blitt dokumentert økning hos antall unge med diagnosen depresjon og brukere av antidepressiva i alderen 15-19 år. Mange føler seg ikke vellykket nok og klarer ikke leve opp til standarden på sosiale medier. Sammenligningsgrunnlaget har blitt mye større ved hjelp av sosiale medier, og det kan virke som om “alle andre” får til ting som du selv ikke klarer. Som psykologspesialist Svein Øverland uttalte til NRK: “Alle sammenligner seg med andre, og på sosiale medier vil det alltid være noen som er penere og smartere enn deg. Noen virker perfekte på nettet og det kan gi deg følelsen av at du selv er mislykket.”

Det evigvarende stresset

Det er ikke lenger nok å komme seg på trening, det må vises frem i sosiale medier. Det slår meg hvor voldsomt alt har blitt. Antall kilo som skal på stanga øker, fettprosenten skal ned, maten skal være ren, vennegjengen skal være stor og karrieren skal være lysende. Er man på ferie så må dette dokumenteres. I tillegg trekkes det ofte frem hvor stressa man er i sosiale medier. Noen ganger virker det som om det er populært å være stressa. Man er ikke vellykket nok dersom man ikke har hektiske uker og planer månedsvis frem i tid. Med alt som skal til for å være en tilsynelatende vellykket person, så skjønner jeg dog at folk stresser. Generasjon prestasjon stresser over å gjøre det bra på skolen, trene x-antall timer i uka for å rekke sommerkroppen 2017, være sosial med venner og i tillegg ha en deltidsjobb for å kunne spare til bolig. Det er alltid noe som skulle vært lest, en mail som burde vært besvart eller en treningsøkt man burde ha gjennomført. For mange er denne livsstilen helt topp, men for andre blir stresset i større grad ødeleggende for livskvaliteten.

Det å føle at man burde legge ut noe på sosiale medier kan på mange måter være en stressfaktor i seg selv. Vi glor så mye på telefonen at vi blir fysisk syke av det. Istedenfor å nye ferieturen man er på med vennene sine, stresser man over at bildet som skal ut på Instagram eller Snapchat ikke er tilfredsstillende nok. “Alle må være med, alle må se ok ut, det må se ut som om vi har det gøy”. Enkelte stresser for å legge ut bilde av den delikate maten de blir servert, slik at de kan spise den mens den fortsatt er varm.

 

Alle punktene over er satt noe på spissen for å kunne illustrere mitt poeng: de sosiale mediene fører ikke nødvendigvis til at vi blir mer sosiale, og de skaper en avhengighet rundt smarttelefonen som i større grad blir mer synlig. Jeg er selv eier av både smarttelefon, MacBook og IPad, og bruker altfor mye tid med øynene klistret til skjermen. Jeg er med andre ord aktiv bruker av sosiale medier, og sjekker jevnlig etter oppdateringer. Mitt formål med dette innlegget er en (forhåpentligvis) økt bevisstgjøring rundt bruk av teknologiske duppeditter. Det er lov å skru av telefonen og leve litt i nuet. Det er sjeldent noe er såpass akutt at det ikke kan vente et par timer. Nå står vi på startstreken for sommeren, og jeg håper at flertallet klarer å nyte ferieturen uten å tenke på hva som burde vært besvart, oppdatert og fotografert- meg selv inkludert.

 

Litteraturliste

“Sjekker du også mobilen mer enn 60 ganger om dagen?” Aftenposten 2015: http://www.aftenposten.no/digital/Sjekker-du-ogsa-mobilen-mer-enn-60-ganger-om-dagen-7409b.html

“Mobilnakke tar knekken på oss” Aftenposten 2015: http://www.aftenposten.no/norge/Mobilnakke-tar-knekken-pa-oss-70089b.html

Psykisk helse hos barn og unge. Folkehelseinstituttet 2015: https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-og-sykdom/psykisk-helse-hos-barn-og-unge

NHI om sosial angst: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/angsttilstander/sosial-angst/

“Vår psykiske helse påvirkes av sosiale medier.” NRK: https://www.nrk.no/hordaland/_-var-psykiske-helse-pavirkes-av-sosiale-medier-1.12595841

“Sosial angst eller bare sjenert?” NTNU Medicine. Blogginnlegg om diskusjon vedrørende sosial angst diagnose eller sjenanse: https://blog.medisin.ntnu.no/sosial-angst-eller-bare-sjenert/

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *